Peter S. Brandal

Peter Andreas Severinson Brandal blei födt i 1870 og vokste opp i trange kår på den vesle garden Haugen lengst oppe i Ytredalen i Brandal.
Mor til Peter, Davide Pedersdatter, kom frå Vollegarden i Brandal og faren, Severin Larsson, kom fra Andreasgarden på Bjåstad i Hareidsdalen. Davide og Severin hadde tatt over et utmarkstykke der oppe i dalen fra Davides foreldre i Vollegarden. De sleit tungt og ryddet det meste for hand.
Det var ikke alltid så flaust med mat heller der oppe de förste åra. Det sosiale nettverket fikk tre stöttende til fra tid til annen. Således bodde Peter en tid hos sine besteforeldre framme på Bjåstad. Hvem vet - kanskje var dette nyttig både for Peters sosiale og mentale utvikling. Han vokste ihvertfall opp som en sosialt åpen og hjelpsom person - det fins mange vitnemål om det.

I hjemmet på Lilleböen hos Josefine - som kom fra Saudeböen - og Peter var det det alltid hjelp å få og gjestfriheten var stor med mange besökere under alle år. Da barneskaren vokste og det blei trangt i det förste huset bygget de nytt - på akkurat samme plass. Det har blitt fortalt meg at grunnen til at de valgte samme tomt begge gangene var at unggutten Peter en gang mistet lua i ei vindbye da han kom ned til Saudeböen. Det var mörkt og lua forsvant. Han forsökte å fölge etter lua likevel - stakk handa utfor veien - og der lå lua. Da bestemte han seg - skulle han noen gang bygge et eget hus skulle det ligge der - akkurat der.

Hvor og når Peter hadde sine förste læreår på sjöen er ukjent for meg. Han blir synlig först som skipper på sköyta "Brandal" i 1893, 23 år gammel. Med hjelp av oppgaver fra assuranseselskapet kan vi finne ut at han var skipper på "Minna" ihvertfall fra 1895. Der kan vi lese om tilleggspremier for "Minna" for fisketurer til Finmark i 1895, 1896 og 1897 med Peter S. Brandal som skipper.(14) Det var på disse turene til Finmark at tanken om selfangst slo rot. Det er mulig at Peter S. hadde et par medeiere på "Minna" de förste årene. Hvem disse eventuelt var og for hvor lenge de var med, vet jeg derimot ikke.

Peter og hans far - sannsynligvis også et par av Peters eldre brödre - var i begynnelsen uten tvil sentrale personer og en viktig årsak til at den opprinnelige kreative gruppen nådde den "kritiske minstestörrelse" som er nödvendig for å få idéer til å overgå i konkret handling.

Den förste ishavsturen med "Minna" i 1898 gikk nord i isen mellom Spitsbergen og Jan Mayen. Det blei en lang tur på vel fire og en halv måned - skuta klarerte ut fra Ålesund den 29 april og kom hjem först den 15 september. "Minna" var innom Spitsbergen både i 1898, 1899. Reinsdyr fins nemlig oppgitt i fangstresultatene begge disse åra.(1)
For ishavsturen det tredje året - i 1900 - står det en interessant opplyning i boken "Avifauna Svalbardensis" (13): "MR. Peter Brandal told Longstaff that he had shot two swans from a flock in Raudfjorden in August 1900". Dette året kom dessuten "Minna" og "Havfruen" inn til Austgrönland for förste gang. På fangstturen i 1900 var således "Minna" både inne i Raudfjorden lengst nord på Spitsbergen og på Grönland.

Peter S. Brandal dreiv ishavet som skipper i hele ti år med den vesle seilsköyta "Minna". Först i 1908 blei skuta forlenget og fikk samtidig innsatt dampmaskin. Peter S. Brandal innklarerte som skipper med "Minna" for siste gang fra ishavet den förste mai 1911. Deretter gikk han iland for å starte et eget seloljedamperi og for å administrere den voksende flåten av skuter. I 1911 skaffet han dessuten sin förste nybygde selfanger "Jopeter".
I 1914 hadde fangstflåten vokst til seks skuter og i 1917 - året för "Minna" forliste - eide han ni skuter. Av disse var åtte ishavsskuter. Innom parentes angis skutenes regnskapsmessige verdi dette året.

D/S "Brandalingen" (210 000) Byggeår 1916
D/S "Löftingen" ( 65 000) Byggeår 1913
D/S "Polaris" (90 000) Byggeår 1914
D/S "Aarvak" (70 000) Byggeår 1912
D/S "Signalhorn" (60 000) Byggeår 1914
D/S "Jopeter" (45 000) Byggeår 1911
D/S "Brandal" (45 000) Byggeår 1910
D/S "Minna" (35 000) Byggeår 1894
"Gunhild" (10 000) Byggeår 1895/96

At Peter S. Brandal var en våken og interessert forretningsmann som visste at de store kundene for kjöp av fisk og sild samt skinn og selolje lå i utlandet - og at disse varene ikke solgte seg selv - viser hans inneholdsrike liste fra 1914 med navn og adresser til tenkbare kunder. Jeg tar med en oversikt for to kundekategorier:
Hele 46 skinnfirmaer er med på lista og av disse var 45 utenlandske: Tyskland 14, England 12, Sverige 12, Danmark 5, og USA 2. Det eneste norske firmaet var Niels Juul & Co i Oslo.
De 12 firmaene for sild lå alle i utlandet: Tyskland 4, Sverige 3, Danmark 2, England 2 og Holland 1.

For Peter S. Brandal begynte et nytt eventyr i Arktis forsommeren 1916 da han fikk tilbud om kullfeltene i Kings Bay på Spitsbergen mot en forpliktelse på 250 000 kroner. Allerede samme sommer dro han nordover med to skuter - "Polaris" og "Signalhorn" - for å undersöke feltene nærmere.

Resultatet fra den förste turen var positivt og samme höst blei Kings Bay Kull Compani A/S dannet i Ålesund. Peter S. Brandal hadde da fått med seg Michael Knutsen, Trygve Klausen og Trygve Jervell.
Driften kom igang under ledelse av den dyktige gruveingeniören Bertel Sherdahl allerede i 1917.

Den fasinerende historien om gruvesamfunnet Kings Bay, helt fra starten og frem til våre dager, fins dokumentert i Rolf Hanoas bok: "Kings Bay Kull comp. A/S 1917-1992" (7)

Som sjef for Söndmöre Sælfangere tok Peter S. Brandal i 1927 initiativet til å starte en sildoljefabrikk i Brandal. Hans argumentasjon som delvis er referert i firmaets styreprotokoll, overbeviste selskapets styre. Etter forberedende diskusjoner i styret den 19 september og kontakter med A/S Myrens Verksted, bestemte styret allerede den 23 september at fabrikken skulle bygges. Deretter gikk det fort - fabrikken var i drift allerede sesongen 1928.

Under sine siste år var Peter S. Brandal også sterkt engasjert i å hevde Norges rett til fangst og fiske på Austgrönland. Som medlem av Norges Svalbard- og Ishavsråd arbeidet han aktivt for Grönlandssaken frem til sin död i 1933.

For sin innsats i Arktis og for utvikling av norsk næringsliv blei Peter S. Brandal tildelt Sankt Olavs Orden.